reinsdyr
Norwegian Nynorsk
/ˈræɪnsˌdyːr/
noun-n1
Definitions
- a reindeer, Rangifer tarandus
Etymology
Affix from Norwegian Nynorsk rein (reindeer) + Norwegian Nynorsk dyr (animal).
Origin
Norwegian Nynorsk
dyr
Gloss
animal
Concept
Semantic Field
Animals
Ontological Category
Classifier
Emoji
🏇 🐋 🐙 🐟️ 🐠 🐡 🐬 🐳 🐻❄️ 🐾 🦈 🦐 🦑
Timeline
Distribution of cognates by language
Geogrpahic distribution of cognates
Cognates and derived terms
- byttedyr Norwegian Nynorsk
- dovendyr Norwegian Nynorsk
- dyr Norwegian Nynorsk
- dyreart Norwegian Nynorsk
- dyrefor Norwegian Nynorsk
- dyrefôr Norwegian Nynorsk
- dyrehage Norwegian Nynorsk
- dyrehud Norwegian Nynorsk
- dyreliv Norwegian Nynorsk
- dyreplageri Norwegian Nynorsk
- dyreplankton Norwegian Nynorsk
- dyrerike Norwegian Nynorsk
- husdyr Norwegian Nynorsk
- kattedyr Norwegian Nynorsk
- kjæledyr Norwegian Nynorsk
- kosedyr Norwegian Nynorsk
- krepsdyr Norwegian Nynorsk
- krypdyr Norwegian Nynorsk
- lastedyr Norwegian Nynorsk
- muldyr Norwegian Nynorsk
- nebbdyr Norwegian Nynorsk
- pakkdyr Norwegian Nynorsk
- pattedyr Norwegian Nynorsk
- pungdyr Norwegian Nynorsk
- rein Norwegian Nynorsk
- reindrift Norwegian Nynorsk
- reinkalv Norwegian Nynorsk
- reinsbukk Norwegian Nynorsk
- ridedyr Norwegian Nynorsk
- rovdyr Norwegian Nynorsk
- sirkusdyr Norwegian Nynorsk
- skadedyr Norwegian Nynorsk
- skaldyr Norwegian Nynorsk
- svalbardrein Norwegian Nynorsk
- udyr Norwegian Nynorsk
- vanedyr Norwegian Nynorsk
- villdyr Norwegian Nynorsk
- virveldyr Norwegian Nynorsk
- dýr Old Norse
- hreinn Old Norse
- dyr
- udyr
- rein
- muldyr
- rovdyr
- husdyr
- ridedyr
- villdyr
- pakkdyr
- dyreliv
- pungdyr
- dyrefor
- kosedyr
- dyrehud
- vanedyr
- skaldyr
- krypdyr
- dyrefôr
- dyreart
- nebbdyr
- dovendyr
- pattedyr
- kjæledyr
- dyrehage
- byttedyr
- krepsdyr
- lastedyr
- reinkalv
- skadedyr
- dyrerike
- kattedyr
- reinsbukk
- virveldyr
- sirkusdyr
- reindrift
- dyreplageri
- dyreplankton
- svalbardrein