grunnflate
Norwegian
noun-c
Definitions
- base (of a geometric figure such as a pyramid)
- ground area (area covered by a building)
Etymology
Compound from Norwegian Bokmål grunn + Norwegian Bokmål flate.
Origin
Norwegian
flate
Gloss
Timeline
Distribution of cognates by language
Geogrpahic distribution of cognates
Cognates and derived terms
- bakgrunn Norwegian Bokmål
- berggrunn Norwegian Bokmål
- billedflate Norwegian Bokmål
- fjellgrunn Norwegian Bokmål
- flate Norwegian Bokmål
- forgrunn Norwegian Bokmål
- grundig Norwegian Bokmål
- grunn Norwegian Bokmål
- grunnarbeid Norwegian Bokmål
- grunnbeløp Norwegian Bokmål
- grunneier Norwegian Bokmål
- grunnfeste Norwegian Bokmål
- grunnfjell Norwegian Bokmål
- grunnform Norwegian Bokmål
- grunnlag Norwegian Bokmål
- grunnlaus Norwegian Bokmål
- grunnlegge Norwegian Bokmål
- grunnlov Norwegian Bokmål
- grunnlønn Norwegian Bokmål
- grunnløs Norwegian Bokmål
- grunnmur Norwegian Bokmål
- grunnpilar Norwegian Bokmål
- grunnskole Norwegian Bokmål
- grunnstein Norwegian Bokmål
- grunnstoff Norwegian Bokmål
- grunntall Norwegian Bokmål
- grunnvann Norwegian Bokmål
- handflate Norwegian Bokmål
- heteflate Norwegian Bokmål
- håndflate Norwegian Bokmål
- mudderflate Norwegian Bokmål
- steingrunn Norwegian Bokmål
- strandflate Norwegian Bokmål
- vannflate Norwegian Bokmål
- grunnr Old Norse
- flate
- grunn
- grundig
- grunnlag
- grunnløs
- forgrunn
- grunnlov
- bakgrunn
- grunnmur
- vannflate
- grunnlaus
- berggrunn
- handflate
- grunnvann
- håndflate
- grunntall
- grunnlønn
- grunnform
- grunneier
- heteflate
- grunnstein
- grunnpilar
- grunnlegge
- fjellgrunn
- grunnskole
- grunnbeløp
- grunnfjell
- grunnstoff
- grunnfeste
- steingrunn
- strandflate
- billedflate
- grunnarbeid
- mudderflate